Samekvinnen er imidlertid virkelig.

Jeg tolket "og sidan eg ikkje kan heive i flæmmæ deitta mønste, leik kjelegheitsbreve kaste i flammaine" til " dette kjærlighetsbarn". Det vil si at noen er litt glad i meg. Den tredelte avfallsløsningen som eksisterer i Norge er direkte koblet til en tredeling av Ondskapens Blomster av Baudelaire. Dessuten finner dermed en fransk og norsk tittel sin forklaring ved en offer bøddel mening. Fra et vikingståsted hvor franskmenns stjeling av runene blir knyttet til halshugging og Johannes Døperen. Charles Baudelaire er spesiell fordi han som kannibal ble kommandert til det. Men også via noe opprinnelig kan sies å være det nærmeste vi kommer et moderne minne om det egypterne (de er døde forresten) søkte etter da de knyttet nordmenn til samene i en fiktiv mytologi. Men ikke Høgamåls forfatter. Heller ikke Vavthrudne, et navn på en samekvinne som viser via navnene en tilknytning til Re som forløper for egyptisk styre. Valrune er en klar trollkvinneskikk, som både av besøkende egyptere i Norge og i det engelske skriftet Gudenes Bekjennelser blir brukt i samband med øl. Det er dermed en mulig måte å lure mennesker til å drikke blod. En forløper for Manslem I Gryta. Baudelaire viser via en skjult kobling til runene en opprinnelig Re høvding i Egypt. I oppvåkning etter den franske revolusjonen, og med en ekstremt stor kvinnehøvding i Tyskland billedgjort som en samekvinne av Hildegard von Bingen. Det spesiellle med Baudelaire er at han er en fiksjon. Han er den egyptiske urhøvdingen uten selvforakt. Fordi han ble kommandert til det som skjedde. Celine som kannibal blant den første verdenskrigens ofre og som lege blant fattige er konsekvensen av hans egentlige virkelighet.