Dette huset som en festning.

"You'll never realise I'll take the peas outta yew, cos ye kudd be ded, which ye ar"

Inkludert mennesker vandring innenfor husets vegger uten at jeg er til stede. Har ganske sikkert en årsak, som henger sammen med moren min som noe annet en kun morderisk mot sin sønn. Det vil si at alt som skjedde rundt meg ble fullstendig styrt. Ikke fordi moren min hadde vært i kontakt med nazister. Men fordi hun hadde kalt meg Ole, som var et grunnlag for det som skjedde med jødene.

Ingerid Steineru' som barnepike, etter at de første var kastet på dør henger sammen med det.
Hun lagde nemlig prim. Nylaget prim på brødskiva, som jeg likte. Det vil si at hun var ansatt av noen, og medførte hederen med Dag Fin Steineru' i Gran Sparrebænk. Samvirkelagets nye navn Prix kan være en gjennomgåelse av gamle nedstøvede minner om en tidlig plaging av min person, med det framsynsrettende Coop som en tilsynelatende visjonær hederstittel til folket.

Mine foreldre tok over butikken og solgte Ba ut, fordi huset jeg opprinnelig bodde var blitt et øye ved siden av hovedbygningen, mens min barnepike kokte øyne i slefsende brunost i gryter, til fornøyelse for de omkringboende.