Jeg hørte den norske opplesningen av Lennons bursdagsnovelle i barndommen, og har hele tiden visst at slektningene mine spilte et teit Lennon skuespill.
Min mors bilder av nekene kan tyde på at hun anså dem som interessante kulisser, men jeg vet hun likte dem. Ikke kun som kontorrotte Tore.
Bildet av meg godt gjemt kan bety at hun visste at jeg ble gitt kannibalsk føde i barndommen.
Lennon skutt kan derfor ha vært en offisiell bekreftelse av at novellen skulle brukes for å nedlegge dette stedet.
Men Lennon kan godt leve for den saks skyld.
Men underliggende var meningen at Lennon umulig kunne like meg.
Han bare utnyttet.
Elvis likeså.
Sid Vicious har en viss anstendighet.
Men som fri ånd er han min venn, og kan utdrites mer enn han har blitt med det grunnlaget.
Jeg anser alle som idioter.
Og hater alle levende mennesker.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar