Jeg kjeder meg.

Og jeg fikk lyst til å skrive litt om Wally.
Fyren som startet Sex Pistols.

Crass er kun mulig å forstå som fenomen etter punkens avslutning i forbindelse med nettopp Wally.
Men regnestykket er ikke lett å få til å gå opp, og det er opplagt at Crass egentlig tok feil.
Det har ikke noe å si.

Wally sitter igjen som en kone gjør det når hennes ektemenn har dratt ut i verden for å lage revolusjon.
Det vil si Steve Jones og Paul Cook.

Problemet var at Glen Matlock fikk sparken i Sex Pistols i begynnelsen av 1977. Og Wally ble glemt.
Hvis vi ser dette i lyset av en mannlig vinkling på bevegelsen er det mulig å feste seg ved Steve Jones som et typisk eksempel på mannlig dumhet og tradisjonell mannlig tankegang.
Det vil bl.a si besøk på horehus.
Hvis vi dessuten fester oss ved Sids historie som prostituert i barndommen (dette er opplagt kjent ettersom Thunders nevner begge deler i sangen London Boys) er det mulig å tolke det hele som at Steve Jones besøk på horehus fører til Sids inntreden, og dermed en "ødeleggelse" av det hele.

Steve Ignorant.
Og en bevisst dreining mot det revolusjonelle ved punken.
Men Crass viser også at deres bevisste dreining er svært mannlig styrt og ikke helt ekte. Det mest synlige er Christ The Album etter mesterverket og totalt kvinnelig styrte albumet Penis Envy ("Kvinnene klarte å synge, da kan vi drepe Jesus", sett i lyset av anarkismen som Jesus per def).

Det holder dermed ikke å banke på mannlig aroganse eller kvinnelig ignoranse.
Dessuten er Sids inntreden mulig å se som en del av Vivienne Westwoods klan.
Og Glen Matlock kan sees som en fastsettelse av kjedelig mannlig hygge.
Omtrent som et horehus spør De meg.

Og da har vi endelig fått svaret på spørsmålet vi alle har lurt på.

(Men det spørsmålet får ikke dere vite. Lær dere å sette spørsmålstegn selv)