I'm Going To Spain.

Denne sangen av The Fall er min favoritt med dette ypperlige bandet.
For kan det sies enklere og mer genialt?
Man tar den mest lugubre populærartisten og ifører seg fyrens tragiske rolle med zerveza ozo og mamma hjemme i England.
Og synger sangen helt alvorlig.
Det førte til Falls Fall.

Mark E Smith befinner seg etter den sangen i Eiffeltårnet der han roper beskyldninger til England at de er lite i sammenligning med greske filosofsøyler mens han kutter hoder sammen med Galatasarai.

Det fører direkte til en forståelse av Nietzsche som ble gal av å høre på Carmen av Bizet i 1888.
Nietzsche hadde levd som filosof parallellt med Big Ben, men hadde kun dårlig syn og hodepine som problem, ettersom Elisabeth antagelig spilte Liberty for ham.
Carmen umuliggjorde dette.

Statue Of Liberty er dermed den europeiske sykdommen.
Tar vi en ferietur til Spania er vi dømt til å sikle på et gamlehjem mens resten av gjengen morer seg som amerikanere.
Eller omvendt.

Og vanskeligheten er dermed st Theresa.
Det finnes ingen annen spansk virkelighet enn henne.
Manzanita klarer å inrømme at han er spansk via en tilnærming til Bizet.
Men for andre er det hele en umulighet.
Det dreier seg om den virkelige fysiske og alvorlige splittelsen, nøyaktig lik Nefertetis Pinner.
Og mulig å forstå som engelskmann med Mark E Smith som i en Big Ben Rolle hopper fram og tilbake mellom Usa og Hellas med seg selv som en Middelklasse og nullstilt punkt på en ekstremt stor klokke.