Det er noe merkelig med Alogenes.

Jeg tror, eller jeg vet, at det er Jesus som står der og ser sitt eget skuespill. Men han ser det på 2000 års avstand, dvs hans reaksjoner og forhold til det som foregår rundt ham er nøyaktig lik enhver besøkende i Thomas virkelighet. Grekere, romere, egyptere. Alle er innenfor en sammenheng. Alogenes er utenfor. Han skjønner Thomas' håpløshet, men mer enn det fornekter han henne som en anakronisme. Han må ha utformet testamentene slik vi kjenner dem. Og brevene til slutt er kanskje et håp om at noen tar seg bryet med å lese det det dreide seg om. For i øyeblikket vi kom til Alogenes ståsted var kristendommen død.