Rart å tenke på

(Jeg vet jeg ikke får noen applaus for dette innlegget)

Årsaken til at jeg klarte å ramme Yoko den dagen jeg gjorde (ved å spørre et helt uskyldig spørsmål på en underblogg som ingen leser om hun har LIGGET MED EN HUND (jeg er flau over den patetiske måten å ramme en motstander) hang sammen med en sekk som ble plassert her.
Den sekken hadde forbindelse med noen tyskere, som igjen var i forbindelse med Yoko.
Det dreide seg om det andre symbolske angrepet mot meg, som hadde mord som mål.
Det andre dreide seg om plassering av en bilnøkkel (en bilnøkkel som tilhørte en bil som ble brukt i forbindelse med et mord. En symbolsk måte å knytte meg til DØDEN, som antagelig også er et aspekt av flyulykken)
En begravelsesagent døde samme dagen jeg hev den nøkkelen ut på plenen her....Løp og let.


Jeg kom i kamp mot David via Jackie Miller.
Jackie var en god venn av Lou Reed.
Men hun var konkret lært opp (og dermed også plassert i Factory-klanen) av Bob Dylan.
Det fantes ingen annen vei inn til David.
Dels fordi han var i en total lukket symbiose med Iggy (og usynlig ettersom Iggy på den tiden var livredd sitt eget speilbilde).

Det spesielle med min kamp mot Bowie er dermed at jeg gjør det dels på oppdrag av Lou Reed og Bob Dylan.
Og det er viktig å huske på. selv om jeg er Iggy-fan.
Så hvis jeg er på oppdrag fra noen (foruten Jesus som jeg trodde på den tiden, og tror på) så er jeg på oppdrag fra Isis via Dylan og Reed.
Både Dylan og Reed har gitt tendenser til en oppvåknet Isis-tro.

Og begge er i besittelse av så stor amerikansk medmennesklighet at de skjønte hva Bowie-Iggy monsteret var på vei mot.

Døden som eneste følgesesvenn og samarbeidspartner.