torsdag 28. oktober 2010

Blue Ray sett som en morsomhet fra Reed og Bowies side.

Ettersom Bowie ble hyllet av Beatles med Sgt Pedofile, og formatets tre-sidighet ble Bowie stående i ingendamesland. Life On Mars.
Zappa gjorde en voldsom Backup med Woiiftm.
Reed viser savnets kvaler med White Light. Sister Ray, please come back.
Noe Bowie har gjort, inkludert samarbeid med asiater, sorte og muslimer.

Morsomheten Ian Curtis er dermed et undersøkelsesobjekt fra de to grabukkenes side rundt 1980.
Joy Division ble invitert til Usa.
Og Ian hadde et forelsket blikk til William Burroghs, som ble koblet til ham under en Usa-turne. Dessuten respekterte han Lou Reed.
Men Ian hadde også en klar forelskelse i Europa, sett som noe Nazistisk.

Spørsmålet ble da naturlig nok om Ian klarte en Sgt.
Og Moonlight Club konsertene viste at han ikke gjorde dette.
Den første av 3 ble avsluttet med Sister Ray, men Curtis ble nødt til å kalle den Louie Louie.
Dvs en støtte mot Iggy, eller en avvsisning av rævframstilling mot Reed, eller Iggy som Touching From A Distance.

Ian Curtis hadde ingen mulighet til å nærme seg de amerikanske jødene, ettersom han sa rett ut at han hadde nazistiske sympatier, mens Bowie kun er tilegnet en nazistisk sammenheng av Lennon.

Blue Ray henviser til Allah selvfølgelig etter 11 Sept.
Abba og Waterloo.
Men også Blue Mask ved at Iggy hadde tatt avstand til Reed, bl.a.
Men dermed også til Moon, som en annen side av Yellow.
Som igjen henviser til Elisabeths Nietzsches kastrerte malerier. Gule og blå.

Blue Ray er sånn sett en forsøksvis Transforming av Ian Curtis.
Selv om vannet mellom de to så vidt jeg vet er Still.
Dvs grått....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar