onsdag 29. desember 2010

Joe Strummer hos Johnny Cash.

Årsaken til at Strummer dukket opp hos Johnny Cash mot slutten av begges liv er ikke opplagt for alle.

Han sang Redemtion Song for Cash som kan ha fått Johnny til å undre på om han skulle satse på en karriere som reggae-artist.
Men årsaken handlet om punkens død, som igjen vil si ståstedet at Clash strandet fordi de alle var avhengig av Sid Vicious og Ramones som begge var døde på den tiden.

Dermed kan vi påstå at Strummers pilgrimsferd ikke handlet om jøder eller morderiske engelskmenn.
Men heller ikke amerikanere.

Årsaken var at kvinnene hadde forsvunnet.
Siouxsie med Join Hands.
Slits med Return Of The Gigant Slits.

Men hvorfor hadde Ari Upp forsvunnet?
For hun er den Sid stolte på og som Strummer samarbeidet med.
Årsaken er tragisk nok Nina Hagen.
Det vil si at Nina og Ari sammen sang No 1 Enemy.

Men Ari som motsats til Siouxsies liksomnazisme kom i en håpløs posisjon under møtet med en tysk kvinnelig punker.
Var Nina fienden?
Dessuten visste ikke Ari at "hagen" henspiller på Edens Hage.
Var jødene Aris fiende?
Hun rømte til Jamaica.

Dermed kan vi si at Strummer var kommet til en avklaring.
Ari hadde ingen mulighet til å takle Nina Hagen som fenomen.
Dessuten er countryvinklingen en klar avstandstagen til reggae.
Ikke som problem, men det var ikke der problemet lå.
Kun at det finnes kvinner i ikke-England.

Med den andre betydningen at No 1 Enemy er Norge.
Jeg f.eks har sett på lassevis av bestialitet.
Filmer og bilder.
Bøker.
Jeg nevner i fleng: reggaebestialitet med tyskere og en mannlig neger knullet av en schaefer.
Brasilianske transeksuelle knullet av hester (kun en fantasi fra min side, de bare sokker dem).

Norske nazi"damer" bør møte schaefere.
Med hilsen fra meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar