"Tenk om du er jøde?"

Spurte moren min engang.
Det var en viss forakt i spørsmålet, og jeg tolket det mot at hun slet med en nazistisk historie.
Jeg svarte noe ala "Ja, hva så? og hun ristet bare på hodet og gikk.

Jeg hadde aldri tenkt over spørsmålet, og gjorde det heller ikke før langt senere.
Men ting tyder på at jeg bevisst eller ubevisst har blitt ledet mot problematikken.
Og kanskje er moren min som er overbevist om at hun er jødisk og med en nazihistorie den siden av henne som finner et motsvar mot Astris side, hos henne.

Jeg kan ha møtt kvinner som var overbevist om at de var jødiske, men som søkte mot jødehat, afrikanere, homofile, sigøynere og vold av den årsaken.
Og i motsetning til Hitler som eventuelt jødisk er dermed problematikken viktig.
For det kan vise en side av den skjulte jødiske kvinnen.

Det handler dessuten om mange.
Assimilerte jøder gjennom historien er av et ekstremt omfang. Dessuten ligger problematikken latent i det amerikanske samfunnet.