Jeg og Calamity Jane.

Det vil si Britt Arnedal Nilsen. Det er mulig å se en rekkefølge fra Elisabeth Nietzsche til meg, hvor Elisabeth ble voldtatt av jøder, mens jeg ble benyttet som en barneyndling med tilknytning til Olaf Bull som en Osiris, bygget på amerikanernes benyttelse av ham som forbilde til Supermann og opprettholdt av McCartney som Take The Fu Out Of Ju James Dobbel Jew 7. Det vil si at McCartney uten problemer kan være liksom jødehatende på Hey Jude fordi jødene i utgangspunktet var ansatt som del av et projekt. Det betyr at Strinderg kan ha vært en del av det samme projektet og tvunget til å knulle en gris, man blir ikke verdensborger ved å finne på slike lyster i enerom. Dessuten er den engelske bokstavtroheten i tilknytning til Egypt påfallende etter at de voldtok India. Angsten har Bull som barnemisbruker, men selv om han kanskje ble det på ett tidspunkt handler historien i Angsten om hans bandomsforelskelse som tok livet av seg pga en flirt med hennes far. Det fører direkte til bokas mislik av musikk og benyttelse av det i forbindelse med en streng som ryker. Det kan opplagt knyttes til jødehat, Mu-sick. Men det handler også om Strindberg og Bull knyttet til ham via Mester Olof. Men værre for Bull er det at han som vågestykke identifiserte seg med Elvestad som et bilde på selve grisen. Spørsmålet britisk verdensherredømme handler delvis om britene bør bli utryddet. Ettersom Hitler var nøytral overfor Sverige og Uk er spørsmålet viktig, ettersom de kan sies å ha drept musikk som fenomen, og bidratt til at jødene ble utryddet, fordi de ble involvert i et kalas med å benytte egyptisk historie til å liksom-nærme seg bestialitet og barnemisbruk.