Vi går ut fra at Lise har rett.

Men hva hun har rett i aner jeg ikke. Kun at det kan ha fått noen konsekvenser. Jeg har kun noen minner, og et par bilder. Et skuespill foregår utenfor, og det handler kun om min død, ikke noe annet. Men det kan dermed også være Lises mening hvis jeg er frambringelsen av hennes utgangspunkt. Det fører til at jeg kan stå litt på sidelinjen av scenarioet. Jeg lever eller er død, det finnes ikke noe mellom de to tilstandene, og hvis utgangspunktet mitt er min død, blir Lises historie mulig å følge. Men vi må ta med det nye momentet. Jesus Er Indianer. Etter en slik påstand blir det meste annet uvesentlig. Og det kan dermed også være Lises utgangspunkt. Dessuten må vi huske på hennes navn og gå ut fra at hun ikke nødvendigvis står for ærlighet eller ønske om å se bort fra forferdelige konsekvenser. Lise forteller ikke meg at Jesus er indianer, slik heller ingen andre gjør. Dermed kan vi se på de to bildene og forsøke å utlede noe av dem med to-tre hendelser som videre hjelp. Lises bror som skal til Usa, Lars. Bildet av henne sammen med Astri. Et opphold i Christiania, og et møte med A. M. Nielsen. Det siste vet jeg ikke men uten den koblingen blir resten umulig å forholde seg til. Vi påstår at bildet med Lars betyr Brun Lapp Skal Ut. Hun avviser i utgangspunktet indianeren i Norge. Også samene. Men hun godkjenner at sin bror bor i Usa, det vil si at hun ikke ønsker alle ikke-indianere i Usa utryddet. Vi går videre til bildet med Astri og sammenligner det med Lars-bildet. Hun kan fastsette seg selv som hersker over Astri, koblet til meningen Anti-same, men også til selve navnet sitt som igjen innebærer en dobbelt løgn i form av to kvinner på bildet. Hva løgnen kan bestå av aner jeg ikke, jeg har aldri hørt om Astri. Kanskje hun ikke er Lises barn osv. Meningen kan dermed bety at Astri betyr en same. Astri skal ut, i utgangspunktet. Eller en dobbel fastholdelse i ønsket om kvinnelig makt, med en samtidig fastsettelse av et norsk ståsted. Vi er ikke samer. Det fører til undersøkelser av hva vi kan være og hva en kvinnes makt kan innebære. Lise kan være uekte barn av Mathias feks. Utroskap kan være med i bildet. Men også problematiske ting som barnemisbruk og bestialitet kan dukke opp på sikt i forbindelse med problemstillingen. Det spesielle ved å lese artikler fra den samme perioden, rundt 1910, er en avslørende tendens hos mennesker som blir konfrontert med sin egen betydningsløshet. Spesielt tragisk er Elvestads danske venn som knyttet seg til Norge for å kunne beskrive den 1 Verdenskrigens grusomheter. Men i øyeblikket en mulig tilsynekomst av det ikke-indianske mennesket skjer er det påfallende at forfatteren dreier samtalen inn på mat. Det kan bety at Lise var klar over det problemet, og at hun visste at vi som nordmenn kan være på et plan at vi kun ønsker en daglig tilgang på føde. Lise som blir med M J og starter butikk, men henne selv selgende manifaktur og tøy, er derfor en Lise-løgn som tildekker et fakta og et problem.