mandag 20. juni 2011
Moren min fikk en sønn.
Det likte engelskmennene dårlig. Og måtte gjøre et motangrep. Ledd bort av Lennon i 1968 som en norwegian joke, men allikevel alvorlig nok til å stoppe opp ved. De koblet det hele elegant til faren min, Marius, mot Usa hvor det befant seg noen indianere, noen jøder og asiater. She Loves You, Yea Yea Yea. Koblet mot Stonehedges to sirkler skaper det en nødvendig reaksjon i form av John Cale. En følese av mangelen på jøder, indianere og asiater medfører Veils, i Norge har vi klamret oss til den meningen med Hønefoss' Leiv Vidar. Det vil si at Tore Blaker er konge av Norge. Antagelig medførte den underliggende betydningen Lou Salome at Lou Reed dukket opp på arenaen. Fordi det dreier seg om et problem som ikke kan "løses", omtrent som en kubus med al-la, ja-ve og yin-yang i tre forskjellige og fraskridende retninger. Beatles ' mening var Yea-Lou. Sieg Heil. Det vil si en 4-kant, men med en opprinnelig forklaring på Nietzsche-hesteknull, Strindberg-griseknull og Jøde-kuknull. Ein-Swei-Dreicock. Hvor er indianerne i denne sammenhengen? De befinner seg i en eventuell følsese av Jesus som indianer. Det vil si en form for dobbelt Atlantis opplevelse som krever at det ikke finnes mennesker på de britiske øyene, og heller ikke ville vært mulig med kun en av betydningene, feks at Jesus var en outofspace indianer el. l.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar